bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det å befale; påbud, ordre
Gjøre noe på noens befaling
SUBSTANTIV
I organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale; befal
nynorskordboka
befaling
SUBSTANTIV
Det å befale; bod, påbod; ordre
befalingsmann
SUBSTANTIV
I organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale; befal