wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
befal
SUBSTANTIV
Se bøying
Fra lavtysk ‘påbud’
Fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
Befal og menige
Ha befals grad
Fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
Båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap
Gå til ordforklaring for "befal"
befalhavende
SUBSTANTIV
Av befal og foreldet have ‘ha’
Offiser som har kommando
Gå til ordforklaring for "befalhavende"
befaling
SUBSTANTIV
Se bøying
Det å
befale
;
påbud
,
ordre
Gjøre noe på noens befaling
Gå til ordforklaring for "befaling"
befalingsmann
SUBSTANTIV
Se bøying
I organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale; befal
Gå til ordforklaring for "befalingsmann"
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
befal
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Frå lågtysk ‘påbod’
Samnemning for offiserar og underoffiserar i Forsvaret
Befal og meinige
Møte eit befal i uniform
Samnemning for offiserar i handelsflåten
Båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap
befaling
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Det å
befale
;
bod
,
påbod
;
ordre
befalingsmann
SUBSTANTIV
Sjå bøying
I organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale; befal
befalselev
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Elev ved ein
befalsskule
Lukk