årsak | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Norrønt órsǫk, fra lavtysk orsake, samme opprinnelse som tysk Ursache, egentlig ‘opprinnelig sak’

Noe som er nødvendig for at noe annet skal inntreffe, grunn, forutsetning, foranledning, beveggrunn, opphav

Være årsak til en ulykke

Skje av ukjente årsaker

Finne årsaken til noe

Gi en årsak til å føle seg engstelig

Oppfatte Gud som alle tings årsak

Ingen årsak (brukes som svar på en takk eller en unnskyldning)

SUBSTANTIV

Forhold mellom årsak og virkning

SUBSTANTIV

Konjunksjon som innleder en årsakssetning (for eksempel ‘da’, ‘fordi’, ‘ettersom’)

SUBSTANTIV

lov eller prinsipp som hevder at alle fenomener har en årsak

nynorskordboka

årsak

SUBSTANTIV

Norrønt órsǫk, frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’; eigenleg ‘opphavleg sak’

Noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna; grunn, opphav; motiv

årsak og verknad

For stor fart er årsak til mange ulykker

Finne årsaka til feilen

Dette hende av naturlege årsaker

Bli, vere årsak til noko

Han sa opp stillinga av årsaker berre han sjølv visste

Få årsak til å gjere noko

Gjere noko utan årsak

I uttrykk:

Inga årsak! (brukt som svar på ein takk el. ei orsaking)

årsaksadverbial

SUBSTANTIV

I grammatikk: adverbial som nemner årsaka til at verbalhandlinga skjer

årsaksforhold

SUBSTANTIV

Forhold mellom årsak og verknad

årsakshøve

SUBSTANTIV

årsaksforhold