wordify
bokmålsordboka
øse
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som øse
Munning i elv eller bekk
åpning i dam der vannet kan ledes inn i en renne
øse
SUBSTANTIV
Av øse
opphisselse
øse, ause
SUBSTANTIV
Av dansk øse, norrønt ausa
Rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med
Drikke av øsa
Innhold i en øse
To øser vann
øse, ause
VERB
Av dansk øse, norrønt ausa
Ta opp væske eller løs masse med øse ause
øse opp suppe
øse vann over barnets hode i dåpen
Tømme (særlig for vann); lense
øse båten
styrte, strømme, hølje
Regnet øste ned
Det øser og pøser
I overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd); jamfør utøse
øse frustrasjonen ut av seg
I overført betydning: ta for seg; gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder); bruke
Ha rike kilder å øse av
øse på med ny kunnskap
øse ut penger
nynorskordboka
øse
SUBSTANTIV
Av os
Bekke- eller elvemunning; os
Opning for vatnet i ein dam
øse
SUBSTANTIV
øs
Han skalv i målet av øse
Framfust og tankelaust menneske
Person som øser opp andre
øse
VERB
Norrønt ǿsa
Setje kjenslene i sterk rørsle hos; egse, eggje, egge; forville med lokking eller smeiking; ofte i samband med opp:
Dei hadde øst han opp
øse seg opp (jamfør oppøst)
øsekolle
SUBSTANTIV
Framfust og tankelaust menneske; øse