beholder | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra tysk

Hul gjenstand av hardt materiale, brukt til å oppbevare eller transportere væsker, masser eller gjenstander i; kar, tank, kanne, dunk

En beholder med brannfarlig væske

VERB

Fra lavtysk

Fortsette å ha; ikke gi slipp på

Beholde jobben

Beholde makten

Beholde kontrollen

Beholde livet

Han fikk lov til å beholde gården

Et skjørt som beholder fasongen

Du kan bare beholde støvlene på

Jeg beholdt mistanken for meg selv

nynorskordboka

behalde

VERB

Frå lågtysk

Halde fram med å ha

Han fekk behalde pengane

Kjempe for å behalde skulen i bygda