wordify
bokmålsordboka
egg
SUBSTANTIV
Norrønt egg
Rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
Fugler, krypdyr og insekter legger egg
Høner som legger egg
Linerla ligger på eggene
Sneglenes egg klekkes om høsten
Som etterledd i ord som:
froskeegg, måkeegg, måseegg, trosteegg, trostegg
egg av høns, brukt som matvare; jamfør eggekrem, eggerøre og speilegg
Bløtkokt egg
Hardkokt egg
Stekt egg og bacon
Kaker og desserter med mye egg
Noe som er formet som et egg
Påskepynt med egg av isopor
Som etterledd i ord som:
marsipanegg
kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr; eggcelle
Columbi egg
(etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
Egget vil lære høna å verpe
Den uerfarne vil belære den erfarne
Legge alle eggene i én kurv
Satse alt på én mulighet
Arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
Som plommen i egget
Så godt som en kan ha det
Svært godt
Ha det som plommen i egget
Hun trivdes som plommen i egget
egg
SUBSTANTIV
Norrønt egg, samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’
Slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
Slipe egg på øksa
Som etterledd i ord som:
knivsegg, knivegg, økseegg, øksegg
Kvass, smal fjellrygg
Lang rygg i havbunnen; ytterkant av banke
Fiske på egga
eggcelle, eggselle
SUBSTANTIV
kjønnscelle hos individ av hunkjønn
nynorskordboka
egse
SUBSTANTIV
Av egse
Sterk hugrørsle, affekt; ekstase
Kome i egse
Setje nokon i egse
egse
VERB
Av age
øse, eggje
Egse seg opp