wordify
bokmålsordboka
fortvile
VERB
Fra lavtysk; av for- og tvile
Oppgi håpet; bli fortvilet, resignere
Hun fortvilte over situasjonen
Ikke fortvil!
fortvilelse
SUBSTANTIV
Fortvilet tilstand, sorg
Til min store fortvilelse
Drive noen til fortvilelse
fortvilet, fortvila, fortvilt
ADJEKTIV
håpløs, håplaus; desperat
Et fortvilet rop om hjelp
Kjempe fortvilet
Ikke se så fortvilet ut
Svært vanskelig, umulig
Situasjonen er fortvilet
nynorskordboka
ørvænast
VERB
Jamfør norrønt ørvænta, ørvænn
Tvile på, kvi seg for utfallet; miste vona; bli motlaus; gje opp; orvonast
Ho heldt reint på å ørvænast da ho såg alt arbeidet