bokmålsordboka
tvile
VERB
Føle uvisshet, være rådvill
Tvile på noe
I presens partisipp:
Stille seg tvilende til noe
tviler
SUBSTANTIV
Person som er i tvil om noe, særlig når det gjelder religion
nynorskordboka
tvile
VERB
Av tvil
Vere i tvil, vere uviss, tvike
Tvile på opplysningane
Eg tvilar på at eg kjem (trur neppe)
Det tvilar eg ikkje på
Tvile i trusspørsmål
Tvile for
Ha mistanke om, tru (noko); ottast for
tvilegge, tvileggje
VERB
Leggje dobbelt, doble
Tvilegge papiret (jamfør tvilagd)
tvile for
Ha mistanke om, tru (noko); ottast for; Sjå: tvile