wordify
bokmålsordboka
resignere
VERB
Fra latin ‘oppheve’, egentlig ‘ta seglet av et brev’
Finne seg i, gi opp, gi avkall på
Han resignerte til slutt
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Få et resignert uttrykk i ansiktet
nynorskordboka
resignere
VERB
Frå latin ‘oppheve’, eigenleg ‘ta seglet av (eit brev)', jamfør norrønt resignera
Finne seg i (lagnaden, omstenda); gje opp, gje avkall på noko, slå seg til tols
Ho resignerte til slutt