wordify
bokmålsordboka
umulig
ADJEKTIV
Ikke mulig, ugjørlig
Det var umulig å svømme mot strømmen
Subst: kreve det umulige av en
Det er ikke umulig (det kan godt tenkes)
Som adverb:
Det kan umulig være sant
Fysisk umulig
Absolutt ikke mulig
Særlig vanskelig eller vrien, vrang
Et umulig arbeid
En umulig unge
Gjøre seg umulig
Forspille sine muligheter, ødelegge sitt omdømme
umulighet
SUBSTANTIV
Det å være umulig
Det er ingen umulighet at laget vinner turneringen
Jur. forhold som gjør at en part i en avtale ikke kan oppfylle sine forpliktelser
Det forelå økonomisk umulighet
umuliggjøre
VERB
Gjøre umulig
Redningsaksjonen ble umuliggjort av uværet
nynorskordboka
umogeleg, umogleg
ADJEKTIV
Ikkje mogleg; ugjerleg, utenkeleg
Ei umogeleg oppgåve
Det er (plent) umogeleg å kome over her
Det er ikkje umogeleg (det kan godt tenkjast)
Krevje det umogelege av ein
Som adverb:
Det kan umogeleg vere rett
Fysisk umogeleg
Ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
Svært vanskeleg; vrien, rang; vonlaus; lite brukande
Bilen er så umogeleg i dag
Umogeleg føre
Om folk:
Vere (heilt) umogeleg å samarbeide med
Ein umogeleg unge
Gjere seg umogeleg
Arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast (i tenesta)
umogelegskap, umoglegskap
SUBSTANTIV
Det å vere umogleg