wordify
bokmålsordboka
Ingen artikler funnet for "øne" i bokmålsordboka
nynorskordboka
øne
VERB
Jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande
Stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig; glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
Bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
Stå ikkje så og øn!
Ungane ønte på dei framande
Om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
Vente og stunde lenge
Kua øner etter mat
Gå ikring utan mål; tulle ikring
Dei gjekk og ønte oppe heile natta
Han ønte seg bort i skogen (tulla seg bort)
Kjenne seg svimren; svimre, øre
øne bort
Uvite
Tale fortulla og ugreitt; ørske, tøve
øne seg inn på
Vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
Refleksivt:
Han står berre og øner seg i arbeidet
øne seg
Late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
ønen
ADJEKTIV
fortulla; galen, sanselaus
Han vart både ønen og øren
øne bort
Uvite; Sjå: øne
øne seg inn på
Vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging; Sjå: øne