bokmålsordboka
visk
SUBSTANTIV
Norrønt -visk femininum
Bunt med høy, halm
visk
SUBSTANTIV
Det å viske, visking
visk
SUBSTANTIV
Av viske
rykk, tak; mest i uttrykket
I en visk (i en fart, i en håndvending)
visker
SUBSTANTIV
nynorskordboka
visk
SUBSTANTIV
Visk
visk
SUBSTANTIV
Norrønt visk f i samansetningar
Samanrulla bundel med høy, halm; vondul
visk
SUBSTANTIV
Av viske
Stutt tid, ri; rykk, tak
I ein visk (i ein fart, i ei handvending)
Gjere ein heil visk
På våg og visk
På måfå
viskelêr, viskeler
SUBSTANTIV
Stykke av gummi, plast til å viske ut (blekk- eller) blyantstrekar med