wordify
bokmålsordboka
kupp
SUBSTANTIV
Fra fransk egentlig ‘slag, støt’
Rask, dristig og heldig utført handling
Være med på et kupp
Rask maktovertakelse, statsomveltning
Militærkupp, statskupp
Heldig kjøp, anskaffelse
Gjøre et kupp under salget
kuppel
SUBSTANTIV
Fra fransk, eller italiensk, av latin cupa ‘fat, tønne’
Halvkuleformet tak, hvelving
Byen lå foran oss med sine spir og kupler
Kule- eller klokkeformet lampeskjerm
kuppelhode
SUBSTANTIV
kuppforsøk
SUBSTANTIV
Forsøk på kupp
nynorskordboka
kupp
SUBSTANTIV
Fransk coup, eigenleg ‘slag, støyt’
Snøgg, dristig handling; omvelting gjennomført av politikarar eller militære
Militærkupp
Statskupp
Heldig kjøp; stor vinst i spel eller liknande
Gjere eit kupp under salet
kuppel
SUBSTANTIV
Frå italiensk diminutiv av, latin cup(p)a ‘fat’
Halvkuleforma tak; kvelv
Kuppelen over kinosalen
Kule- eller klokkeforma lampeskjerm
Glaskuppel
kuppelstein
SUBSTANTIV
koppul
kuppelhovud
SUBSTANTIV