bokmålsordboka
hvelv, kvelv
SUBSTANTIV
Av hvelve
Bueformet bærekonstruksjon; buet innvendig tak; bue
Høyt oppe under kirkens hvelv
Tyveri- og brannsikkert rom til å oppbevare viktige papirer og verdisaker i
Banken bygde et nytt og sikrere hvelv
Bunnen av båt som har kantret eller kullseilt
Sitte på hvelvet
Redde seg opp på hvelvet
hvelving, kvelving
SUBSTANTIV
Et rom med hvelving i taket
hvelvbru, hvelvbro, kvelvbro, kvelvbru
SUBSTANTIV
Bru som bæres av et hvelv, laget av stein eller betong
nynorskordboka
kvelv
SUBSTANTIV
Av kvelve
Bogeforma berekonstruksjon; tak med bogeform; boge
Kvelven i kyrkja
Rom som er sikra mot brann og innbrot
Banken har kvelven i kjellaren
Botnen av ein kantra båt
Kome seg opp på kvelven
Sitje på kvelven
kvelving
SUBSTANTIV
Det å kvelve, bli kvelvd
kvelving
SUBSTANTIV
Kvelv
Ein kvelving av stein
kvelvingsbru
SUBSTANTIV
Bru boren av eit kvelv laga av stein eller betong