bokmålsordboka
hvelv, kvelv
SUBSTANTIV
Av hvelve
Bueformet bærekonstruksjon; buet innvendig tak; bue
Høyt oppe under kirkens hvelv
Tyveri- og brannsikkert rom til å oppbevare viktige papirer og verdisaker i
Banken bygde et nytt og sikrere hvelv
Bunnen av båt som har kantret eller kullseilt
Sitte på hvelvet
Redde seg opp på hvelvet
hvelving, kvelving
SUBSTANTIV
Hvelv
Et rom med hvelving i taket
hvelvbru, hvelvbro, kvelvbro, kvelvbru
SUBSTANTIV
Bru som bæres av et hvelv laget av stein eller betong
nynorskordboka
kvelv
SUBSTANTIV
Av kvelve
Bogeforma berekonstruksjon; tak med bogeform; boge
Kvelven i kyrkja
Rom som er sikra mot brann og innbrot
Banken har kvelven i kjellaren
Botnen av ein kantra båt
Kome seg opp på kvelven
Sitje på kvelven
kvelving
SUBSTANTIV
Det å kvelve, bli kvelvd
kvelving
SUBSTANTIV
Ein kvelving av stein
kvelvingsbru
SUBSTANTIV
Bru boren av eit kvelv, laga av stein eller betong