wordify
bokmålsordboka
vinge, ving
SUBSTANTIV
Norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving
Flygeredskap hos fugler og insekter
Fuglen slo med vingene
Stekke vingene på
Også i overført betydning: kue, hemme en
Ta under sine vinger
Ta seg av, beskytte (noen)
Noe som ligner en vinge
Vingene på en propell, vifte
Vingene på et fly
Bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
Vingene på frukten av lønn
Komme på vingene
Lette, fly
fløy, utbygg
Stå på vingen på kommandobrua
vinge
VERB
Av vinge
Fly, bruke vingene
vingebein, vingeben
SUBSTANTIV
Knokkel i fuglevinge; i overført betydning:
Ta ved vingebeinet
Ta (noen) ordentlig fatt
nynorskordboka
vingel
SUBSTANTIV
Av vingle
Keiveleg, forvirra person
vingel
SUBSTANTIV
Av vingle
ugreie, floke; ville
slumpehøve
Eit hende vingel