wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
ving
SUBSTANTIV
Se bøying
Av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som
vinge
I fotball og lignende: ytreløper
Spille ving
Høyre ving
Del av banen nærmest sidelinjene
Spille på vingene
Enhet (på seks fly) i en skvadron
vinge
,
ving
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør
ving
Flygeredskap hos fugler og insekter
Fuglen slo med vingene
Stekke vingene på
Også i overført betydning: kue, hemme en
Ta under sine vinger
Ta seg av, beskytte (noen)
Noe som ligner en
vinge
Vingene på en propell, vifte
Vingene på et fly
Bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
Vingene på frukten av lønn
Komme på vingene
Lette, fly
fløy
,
utbygg
Stå på vingen på kommandobrua
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
venga
,
vengja
ADJEKTIV
Sjå bøying
Som har venger
venge
,
vengje
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Av
veng
veng
Særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger
Skinnvenge
årevenge
venge
VERB
Sjå bøying
Av
veng
Bruke vengene, flyge
Lukk