wordify
bokmålsordboka
veile
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt veill ‘klein, skrøpelig’
Sprekk, brist (i metall)
feil, lyte
Rette på de verste veilene
veileder
SUBSTANTIV
rettleder; person (håndbok, brosjyre eller lignende) som veileder
Studieveileder
Veileder for nye elever
Trykke en hendig veileder for turister
veiledning
SUBSTANTIV
rettledning; det å veilede(s)
Forbrukerveiledning, yrkesveiledning, studieveiledning
Be om, gi veiledning i noe
Få kyndig veiledning
Til veiledning for publikum
En trykt veiledning
veiledningskontor
SUBSTANTIV
nynorskordboka
veile
SUBSTANTIV
Sprekk, sprunge (i metall)
Særleg i fleirtal: skjemmande eigenskap; lyte
Rette på dei verste veilene
veil
ADJEKTIV
Norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’
Særleg om metall: holete, sprokken
Veik, med skade, lyte