wordify
bokmålsordboka
rettleder
SUBSTANTIV
En som rettleder, veileder
rettlede, rettleie
VERB
Av rett
Veilede, lede på rett lei
nynorskordboka
rettleiar
SUBSTANTIV
Av rett
Person som rettleier
Fagleg rettleiar
rettleie
VERB
Av leie
Leie på rett veg; hjelpe til rettes med råd og opplysningar; ordne, skipe høveleg til
Rettleie nokon i bruk av symaskin
Rettleie nokon om vegen
Rettleie seg
Refleksivt: få sakene sine i orden
Finne seg til rettes
Rettleiande pris
Som adjektiv i presens partisipp: pris som er sett av produsenten, men som ikkje er bindande for detaljisten