bokmålsordboka
utsyn
SUBSTANTIV
Mulighet til å se utover, utsikt
Godt utsyn til begge sider
Kortfattet utsyn over middelalderens historie
utsynspunkt
SUBSTANTIV
Utsiktspunkt
utsynning
SUBSTANTIV
Norrønt útsynningr, av ut og sør
Vind fra sørvest; jamfør landsynning
nynorskordboka
utsyn
SUBSTANTIV
Stengje for utsynet
Ha godt utsyn (utover fjorden)
Nyte det fagre utsynet
Utsiktspunkt
Vegen opp til utsynet
Gje eit stutt utsyn over soga
Få utsyn over stoda
Ha godt utsyn
Ikkje ha utsyn med å greie noko
utsynning
SUBSTANTIV
Norrønt útsynningr; av ut og sør
Vind frå sørvest
utsynshaug
SUBSTANTIV
Haug med godt utsyn utover
utsynsplass
SUBSTANTIV