wordify
bokmålsordboka
utgå
VERB
Ikke være med, falle ut
Siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Utgåtte sko (utslitte)
Utgått vare
Vare som ikke lenger produseres eller er i handelen
Særlig i perfektum partisipp: gå ut, komme fra
Være utgått fra arbeiderbevegelsen
Det utgikk et bud fra keiser Augustus (Luk 2,1, gammel oversettelse)
utgående
ADJEKTIV
utgått vare
Vare som ikke lenger produseres eller er i handelen; Se: utgå
utgi
VERB
Selge offentlig i trykt tilstand, gi ut
Hun utgir en diktsamling i året
Utgi seg for
Late som om en er, foregi å være (noe, noen)
nynorskordboka
utgåve
SUBSTANTIV
Etter tysk; av gje
Utforming som ein publikasjon eller ein ting har; variant, (av)art; forkorta utg.
Bibelen, nynorsk utgåve
Ei forkorta utgåve av romanen
Ei eldre utgåve av telefonen
utgåande
ADJEKTIV
Som har retning ut
Utgåande trafikk, post, telefonsamtaler
Med substantivisk funksjon:
Skipet var for utgåande (på veg ut)
utgått
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av gå og ut
Som ikkje lenger er gyldig
Fristen, billetten er utgått
Vara er utgått (av handelen)
utsliten
Utgåtte sko, klede
oppsett på å gjere noko; utkropen
Han er utgått på å gjere gale