utganger | Wordify

bokmålsordboka

utganger

SUBSTANTIV

uteganger

utgangersau

SUBSTANTIV

utgang

SUBSTANTIV

Det å gå ut, forlate

Spille til utgang (spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten)

Hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet)

Farten på prosjektilet like etter utgangen

I dåpsritualet:

Herren bevare din inngang og din utgang

Sted der en går ut

Flykte mot utgangen

slutt

Ved utgangen av året

Mannlig, kvinnelig utgang i verslinjer (se mannlig, kvinnelig)

Avvente sakens utgang

En sykdom med dødelig utgang

I bridge: avsluttet serie med spill

Ha utgang (ha poeng nok til å vinne en omgang)

I typografi: kort sluttlinje i et avsnitt

nynorskordboka

utgang

SUBSTANTIV

Det å gå ut (frå eit hus, rom); det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)

Spele til utgang (i kyrkje e l)

Herren vare din inngang og din utgang (dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna)

Hopparen hadde fin utgang frå hoppet

Farten på prosjektilet like etter utgangen

Stad der ein går ut

Storme mot utgangen

Sperre utgangen

Utgang bak (på buss e l)

slutt; ende; utfall, resultat

Innan utgangen av året

Verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang

Saka fekk ein lykkeleg utgang

Utgangen vart at …

I bridge: avslutta serie med spel

Ha utgang (ha poeng nok til å vinne ein omgang)

I typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt