bokmålsordboka
utbygd
SUBSTANTIV
Bygd, distrikt som ligger avsides
utbygding
SUBSTANTIV
Person fra en annen bygd
Person fra utkanten av bygda
utbygdes
ADVERB
Utenfor bygda
Bo utbygdes
utbygge
VERB
Bygge ferdig
Boligfeltet er ennå ikke fullt utbygd
Utvikle, gjøre formålstjenlig
Utbygge fossekraften
Utforme, utvide i detaljer
Utbygge en framstilling, en teori, en avhandling
nynorskordboka
utbygd
SUBSTANTIV
Bygd som ligg ved havet eller sjøen eller i låglandet
Avsidesliggjande bygd; utkant
utbygd
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av byggje og bygge
utbygding
SUBSTANTIV
Person frå ei utbygd
Person frå ei utbygd