wordify
bokmålsordboka
utkant
SUBSTANTIV
Ytre kant, omegn, periferi
I utkanten av byen
Avsides sted
Folk i utkantene
I overført betydning:
Debattanten befant seg i utkanten av emnet
utkantstrøk
SUBSTANTIV
nynorskordboka
utkant
SUBSTANTIV
Ytre kant, periferi
Utkanten av sirkelen, skogen, byen
Halde seg i utkanten av emnet
Område som ligg langt frå (eit) sentrum (i kommunen, fylket, landet); avsides stad; lite utbygd strøk
Folk i utkantane
utkantbygd
SUBSTANTIV
utkantdistrikt
SUBSTANTIV
utkantgrend
SUBSTANTIV