wordify
bokmålsordboka
unnse
VERB
Fra lavtysk ‘være sky overfor’, egentlig ‘se vekk fra’, samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen
Refleksivt: skamme seg
Hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
unnseelse
SUBSTANTIV
unnselighet
unnselighet
SUBSTANTIV
Det å være unnselig, unnseelse
Det får være måte på unnselighet
unnsetning
SUBSTANTIV
Av unnsette
hjelp, bistand
Komme en til unnsetning
nynorskordboka
unnsetning
SUBSTANTIV
Frå bokmål av unnsette
hjelp, støtte
Kome nokon til unnsetning
unnseleg
ADJEKTIV
Samanheng med unnsjå
sjenert, blyg, tilbakehalden