wordify
bokmålsordboka
unnse
VERB
Fra lavtysk ‘være sky overfor’, egentlig ‘se vekk fra’, samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen
Refleksivt: skamme seg
Hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
unnseelse
SUBSTANTIV
unnselighet
unnselighet
SUBSTANTIV
Det å være unnselig, unnseelse
Det får være måte på unnselighet
unnsetning
SUBSTANTIV
Av unnsette
hjelp, bistand
Komme en til unnsetning
nynorskordboka
unnsjå
VERB
Frå lågtysk eigenleg ‘sjå vekk frå’
Refleksivt: vere blyg, eve seg
De må ikkje unnsjå dykk for å kome
Refleksivt: skamme seg
Han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt