wordify
bokmålsordboka
ulykkelig
ADJEKTIV
Som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt
Være (dypt) ulykkelig over, for noe
vanskelig, hard
Ulykkelig barndom
I krigens ulykkelige år
mislykket, mislykka, mislykt
Ulykkelig kjærlighet
Være ulykkelig forelsket
Et ulykkelig tilfelle
ulykkeligvis
ADVERB
uheldigvis
Hun hadde ulykkeligvis glemt notatene
ulykkelig kjærlighet
Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt; Se: kjærlighet
nynorskordboka
ulykkeleg, ulukkeleg
ADJEKTIV
Ikkje lykkeleg; sorgfull, uglad, fortvilt, lei seg
Vere (djupt) ulykkeleg over (el. for) noko
Som gjer ein sorgfull osv.
Ikkje gjengjeld kjærleik
Ulykkeleg kjærleik
Vere ulykkeleg forelska
hard, stri, strid
Ulykkeleg barndom, tilvære, tid
ulykksalig, ulukksalig
Eit ulykkeleg tiltak
ulykkelegvis, ulukkelegvis
ADVERB
Sjå -vis
uheldigvis
Ulykkelegvis låg det ein stein i vegen