bokmålsordboka
ulykkelig
ADJEKTIV
Som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt
Være (dypt) ulykkelig over, for noe
Ulykkelig barndom
I krigens ulykkelige år
Ulykkelig kjærlighet
Være ulykkelig forelsket
Et ulykkelig tilfelle
ulykkeligvis
ADVERB
Hun hadde ulykkeligvis glemt notatene
ulykkelig kjærlighet
Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt; Se: kjærlighet
nynorskordboka
ulykkeleg, ulukkeleg
ADJEKTIV
Ikkje lykkeleg; sorgfull, uglad, fortvilt, lei seg
Vere (djupt) ulykkeleg over (el. for) noko
Som gjer ein sorgfull osv.
Ikkje gjengjeld kjærleik
Ulykkeleg kjærleik
Vere ulykkeleg forelska
Ulykkeleg barndom, tilvære, tid
Eit ulykkeleg tiltak
ulykkelegvis, ulukkelegvis
ADVERB
Sjå -vis
Ulykkelegvis låg det ein stein i vegen