wordify
bokmålsordboka
tørrer
SUBSTANTIV
Apparat til å tørke med, tørker
Hårtørrer
tørre
VERB
tørke
Tørre håret
Sola tørrer ut huden
nynorskordboka
tørkar
SUBSTANTIV
Apparat til å tørke noko i eller med
Hårtørkar
tørk, turk
SUBSTANTIV
Av tørke
Det å tørke turke el, det å gjere tørke bli tørr
Høytørk
Kledetørk
Hengje klede til tørk
Leggje opp ved til tørk
Tennene på tørk
Skjemtande: utståande tenner i overmunnen
Tilhøve for tørking
Det er god, dårleg (høy)tørk
Tørt vêr, tørke
Ein sommar med tørk
Sjukdom med tilstopping av vasslating el avføring
tørke, turke
SUBSTANTIV
Norrønt þurka f; av tørke
Langvarig tørt vêr; uttørking av jord, vokstrar og liknande
Ein sommar med mykje tørke
Tørken har gjort skade på avlingane
tørke, turke
VERB
Norrønt þurka; av tørr
Fjerne væske ut av eller bort frå; gjere tørr
Tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk
Sola tørkar ut huda
Tørke seg i ansiktet med handduken
éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken)
Tørke inn nota (ta nota opp or sjøen)
Fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
Tørke tårer
Tørke støv
Tørke opp vatnet frå golvet
Tørke bort ein flekk
Tørke av seg fliren
Med sløyfa objekt:
Tørke av bordet, tavla
Tørke opp frå golvet
Tørke over
Vaske (golvet, benken) lett
Miste væskeinnhald eller -dekke; bli tørr
Høyet, kleda tørkar lett i vinden
Målinga tørkar seint
Elva har tørka ut (jamfør uttørka)
Eplet har tørka inn (jamfør inntørka)
Tørka frukt
I overført tyding:
Diktaråra har tørka inn el.ut
Ikkje utfalde seg; stagnere; vansmekte
Sitje inne og tørke heile tida
slå, klaske
Tørke til ein