bokmålsordboka
Ingen artikler funnet for "turke" i bokmålsordboka
nynorskordboka
tørke, turke
SUBSTANTIV
Norrønt þurka f; av tørke
Langvarig tørt vêr; uttørking av jord, vokstrar og liknande
Ein sommar med mykje tørke
Tørken har gjort skade på avlingane
tørke, turke
SUBSTANTIV
Av tørke
Mengd korn som blir tørka i éin gong
Gjere ferdig ei tørke
tørkehus, turkehus; særleg: anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom
tørke, turke
VERB
Norrønt þurka; av tørr
Fjerne væske ut av eller bort frå; gjere tørr
Tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk
Sola tørkar ut huda
Tørke seg i ansiktet med handduken
éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken)
Tørke inn nota (ta nota opp or sjøen)
Fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
Tørke tårer
Tørke støv
Tørke opp vatnet frå golvet
Tørke bort ein flekk
Tørke av seg fliren
Med sløyfa objekt:
Tørke av bordet, tavla
Tørke opp frå golvet
Tørke over
Vaske (golvet, benken) lett
Miste væskeinnhald eller -dekke; bli tørr
Høyet, kleda tørkar lett i vinden
Målinga tørkar seint
Elva har tørka ut (jamfør uttørka)
Eplet har tørka inn (jamfør inntørka)
Tørka frukt
I overført tyding:
Diktaråra har tørka inn el.ut
Ikkje utfalde seg; stagnere; vansmekte
Sitje inne og tørke heile tida
Tørke til ein
tørkeanlegg, turkeanlegg
SUBSTANTIV