wordify
bokmålsordboka
tæl
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tel
(godt) stoff eller to, seighet, viljestyrke
Det er tæl i den jenta
tæring
SUBSTANTIV
Det å bruke opp, det å etse opp
Sette tæring etter næring
Avpasse forbruket etter økonomisk evne
tæring
SUBSTANTIV
Lavtysk; samme opprinnelse som tæring
Foreldet: tuberkulose
tære
VERB
Norrønt tæra, fra lavtysk ‘fortære’
Løse opp, etse
Syra tærer på metallet
Sola tærer på snøen
Slite på, forbruke
Tære på kreftene
Det høye forbruket tærer på ressursene
Tære på flesket
På opplagsnæringen
nynorskordboka
teie, tæ
VERB
Jamfør islandsk tæja; same opphav som teie; truleg eigenleg ‘rive, slite’, samanheng med tong
Løyse opp, skilje (noko samanfløkt); trevle, rive (opp)
Tæ ull
Tæ hamp
Tæ filler
plukke
Tæ opp bitane
Greie (ut), forklare
Tæ ut alt saman
Leite nøye
teie, tægje
SUBSTANTIV
Av tåg
Fletta korg (av tæger)
Handleveske fletta av tæger, skinnremser o a
tægd
SUBSTANTIV
Og norrønt þægr ‘hugleg, kjær’; samanheng med tigge
hugnad, glede, nytte
Ha tægd av noko
tær
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med tæ
grann, smule, tære
Ikkje det minste tær
Aldri det tær
Det var ikkje tæret godt