wordify
bokmålsordboka
tæring
SUBSTANTIV
Det å bruke opp, det å etse opp
Sette tæring etter næring
Avpasse forbruket etter økonomisk evne
tæring
SUBSTANTIV
Lavtysk; samme opprinnelse som tæring
Foreldet: tuberkulose
tæringssyk, tæringssjuk
ADJEKTIV
Som har tuberkulose, tuberkuløs
nynorskordboka
tæring
SUBSTANTIV
Det å tære; mellom anna: det å bruke (opp)
Setje tæring etter næring
Avpasse forbruket etter inntekta el. den økonomiske stoda i det heile
tuberkulose
Få, ha (galopperande) tæring
tæringssopp
SUBSTANTIV
tuberkelbasill
tæringssjuk
ADJEKTIV
Som har tæring tuberkuløs