bokmålsordboka
tvinn
SUBSTANTIV
Av tvinne
Måte som garn eller tråd er tvinnet på
Floke eller ugreie i tråder
Det er en tvinn på snøret
tvinning
SUBSTANTIV
Tvinn (1, 2)
Være fast i tvinningen
tvinne
VERB
Norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-
Tvinne trådene sammen
Tvinne tråd til garn
Tvinne tommelfingrer
Uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
Refleksivt:
Trådene har tvinnet seg (floket seg)
tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
Kunne få til å gjøre hva det skal være; Se: lillefinger
nynorskordboka
tvinn
SUBSTANTIV
Av tvinne
Det å tvinne eller vere tvinna; snurr, vri
Det er ein tvinn på snøret
tvenn, tvinn
ADJEKTIV
Norrønt tvennr, tvinnr; samanheng med tvi-
dobbel; særleg i fleirtal: to
Gjere noko tvenne gonger el. gongene
Det tok seg opp att tvenne vender el. vendene (to gonger)
tvinntråd
SUBSTANTIV
Tvinna tråd
tvinne
VERB
Norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn
Tvinne ein tråd (av fleire enkelttrådar)
Tvinne (saman) to trådar
Tvinne barten sin
Tvinne fingrar (når ein er gjerandslaus el. opprådd)
Snøret har tvinna seg (fått snurr, fløkt seg)
Tvinne seg (rundt) som ein ål
I overført tyding:
Tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing