wordify
bokmålsordboka
snurre
VERB
Lydord
Dreie rundt, svirre
Snurre rundt som et rokkehjul
Snurre rundt på hælen
Transitivt:
Snurre noe rundt
tvinne
Snurre lua mellom hendene
snurrebart
SUBSTANTIV
Fra tysk
Knebelsbart som er snodd i spissene
snurrebass
SUBSTANTIV
Leketøy som ender i en spiss, og som kan settes i snurrende bevegelse
penis
snurrepiperier
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘verdiløse saker’
Dikkedarer, pedantiske formaliteter; raritet
nynorskordboka
snurre
VERB
Lydord
Gje ein surrande eller mest durande lyd
Rokkehjulet snurrar og mel
Dreie rundt; svinge seg snøgt; svirre
Hjula i drivverket snurrar rundt
Snurre rundt på hælen
Snurre noko rundt
tvinne
Snurre lua mellom hendene
Ho hadde han heilt i si makt
Ho snurra han rundt veslefingeren
snurrebart
SUBSTANTIV
Frå tysk
Knebelsbart som er tvinna i endane
snurrebass, snurrebasse
SUBSTANTIV
Av eldre dansk snurre ‘snurrebass’ og basse
leike som endar i ein spiss og som kan setjast i snurrande rørsle