wordify
bokmålsordboka
tvekroket, tvekrokete, tvikroket, tvikrokete
ADJEKTIV
Sterkt framoverbøyd
Stå tvekroket av latter
tvikrøket, tvikrøkt
ADJEKTIV
tvekroket
nynorskordboka
tvik
SUBSTANTIV
Av tvike
tviking, nøling, tvil, uvisse
Kome, vere i el. på tvik om noko
tvikamp
SUBSTANTIV
Truleg etter tysk
Kamp mellom to; duell
tviking
SUBSTANTIV
Det å tvike
Følgje med utan tviking
tvikjønn
SUBSTANTIV
I biologi: blanding av hankjønn og hokjønn hos same individet