wordify
bokmålsordboka
uvisse
SUBSTANTIV
uvisshet
uviss
ADJEKTIV
Ikke sikker, ikke viss
Hun ble stående uviss foran døra
De gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn
Saken var ennå helt på det uvisse
nynorskordboka
uvisse
SUBSTANTIV
Det å vere uviss
Uvissa plagar meg
Gå, stå, leve i uvissa dag etter dag
Halde ein i uvisse (om tilstanden)
Gå på uvissa (på måfå)
uviss
ADJEKTIV
Ikkje viss (I), såleis:
Tvilande, tvilrådig, tvilrådug
Vere uviss på seg sjølv
Vere uviss på kva ein skal gjere
Bli ståande uviss framfor døra
tvilsam, uklar, uklår, uavklara
Stoda, framtida er uviss
Det er (heilt) uvisst korleis det går
Alt er på det uvisse
Gå inn i det uvisse