wordify
bokmålsordboka
duell
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
En duell med pistoler
En duell på liv og død
Utfordre til duell
I overført betydning: tvekamp, strid, konkurranse
En spennende duell
Utfallet av duellen er helt uviss
duellant
SUBSTANTIV
Person som duellere
duellspiller
SUBSTANTIV
I idrett: spiller som er god én mot én
duellspill
SUBSTANTIV
I idrett: spill én mot én
nynorskordboka
duell
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
Ein duell på liv og død
I overført tyding: tvikamp, strid, konkurranse
Ein spennande duell
Duellen mellom to brør
duellant
SUBSTANTIV
Person som duellere
duellspelar
SUBSTANTIV
I idrett: spelar som er god éin mot éin
duellspel
SUBSTANTIV
I idrett: spel éin mot éin