bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
En duell med pistoler
En duell på liv og død
Utfordre til duell
I overført betydning: tvekamp, strid, konkurranse
En spennende duell
Utfallet av duellen er helt uviss
duellspiller
SUBSTANTIV
I idrett: spiller som er god én mot én
duellspill
SUBSTANTIV
I idrett: spill én mot én
nynorskordboka
duell
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
Ein duell på liv og død
I overført tyding: tvikamp, strid, konkurranse
Ein spennande duell
Duellen mellom to brør
duellant
SUBSTANTIV
Person som duellere
duellspelar
SUBSTANTIV
I idrett: spelar som er god éin mot éin
duellspel
SUBSTANTIV
I idrett: spel éin mot éin