wordify
bokmålsordboka
spiller, speller
SUBSTANTIV
Person som deltar i spill
Fotballspiller
Ta spilleren i stedet for ballen
Biljardspiller, sjakkspiller, pokerspiller
Være en lidenskapelig spiller
Trekkspiller, skuespiller
Gjenstand som spiller
Båndspiller, platespiller
spilleregel, spelleregel
SUBSTANTIV
Regel som gjelder i et spill
Kjenne spillereglene
I overført betydning:
Følge demokratiets spilleregler
spillerom, spellerom
SUBSTANTIV
Etter tysk
Mulighet til å virke og utfolde seg
Få fritt spillerom
spille
VERB
Norrønt spilla
ødelegge, sløse bort
Spille tiden med snakk
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Spilt møye
miste, søle
Spille melk
Spille høy
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Gråte over spilt melk
(etter engelsk) sørge fåfengt over noe
nynorskordboka
spilleregn
SUBSTANTIV
skolregn
spille
VERB
Norrønt spilla
Sløse bort, øydeleggje
Spille tida med snakk
I perfektum partisipp:
Spilt møde
misse, miste, søle
Spille mjølk
Spille høy
I perfektum partisipp, etter engelsk:
Gråte over spilt mjølk
Sørgje fåfengt over noko