bokmålsordboka
tutle
VERB
Samme opprinnelse som tusle
tutlet, tutlete
ADJEKTIV
nynorskordboka
tutl
SUBSTANTIV
Pusl, (unyttig) småarbeid; vas, ugreie
Drive med noko tusl
Det blir berre tusl av dette
tutl
SUBSTANTIV
Av tusle
tutle
SUBSTANTIV
tutling
SUBSTANTIV
Tuslen person, pusling