wordify
bokmålsordboka
tusket, tuskete
ADJEKTIV
tuslet
Nedslått, ute av humør
tuske
VERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk tauschen ‘bytte’ og täuschen ‘svike’
Drive byttehandel (ved kjøpslåing og knep)
Tuske til seg noe
tuske
VERB
Lydord, beslektet med tusle
Gå stillferdig, rasle, tusle
Det tusket oppe på loftet
I presens partisipp:
Han kom tuskende i mørket
hviske
nynorskordboka
tuskete
ADJEKTIV
tusken
Sjå så tuskete ut
tusk
SUBSTANTIV
Det å tuske; veik, skraslande lyd
Høyre (ein) tusk i lynget
ståk, uro; leik, gaman; (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
Det er (litt) tusk mellom dei