wordify
bokmålsordboka
turn
SUBSTANTIV
Av turne
Betegnelse på visse kroppsøvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Bli norgesmester i turn
turnapparat
SUBSTANTIV
Apparat til å turne i, for eksempel hest eller bom
turndrakt
SUBSTANTIV
Lett drakt, for eksempel trøye og kort bukse, til å turne i
turné, turne
SUBSTANTIV
Fr.; se turnere
reise som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Koret drog på turné til USA
Foredragsturné
nynorskordboka
turnar
SUBSTANTIV
Person som driv med turn
turne
VERB
Frå tysk; omlaga av turnere
Vere med i turn; drive kroppsøvingar
Turne godt
Turne i NM