wordify
bokmålsordboka
turkis
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'
Blågrønt eller lyseblått gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein
turkmener
SUBSTANTIV
Person fra Turkmenistan
turklasse
SUBSTANTIV
I turrenn: klasse for turløpere
turkmensk
SUBSTANTIV
Av turkmensk
Språk i språkfamilien tyrkisk hovedsakelig brukt i Turkmenistan
nynorskordboka
tørk, turk
SUBSTANTIV
Av tørke
Det å tørke turke el, det å gjere tørke bli tørr
Høytørk
Kledetørk
Hengje klede til tørk
Leggje opp ved til tørk
Tennene på tørk
Skjemtande: utståande tenner i overmunnen
Tilhøve for tørking
Det er god, dårleg (høy)tørk
Tørt vêr, tørke
Ein sommar med tørk
Sjukdom med tilstopping av vasslating el avføring
tørk, turk
SUBSTANTIV
Det å tørke ein einskild gong med fille, papir turke
Ta eit tørk her
Ha 50 tørk av éin rull
turkis
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'
Slags blågrønt eller lyseblått, gjennomskinleg mineral, brukt til smykkestein
turkolog
SUBSTANTIV
Sjå -log
Person med turkologi som fag