wordify
bokmålsordboka
tun
SUBSTANTIV
Norrønt tún, samme opprinnelse som engelsk town ‘by’
åpen, flat plass mellom husene på en gård; gårdsplass
Kua gikk ute på tunet
åpen plass mellom flere bygårder
Gatetun
Gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
Bygdetun
tundra
SUBSTANTIV
Russisk kanskje, fra samisk tundar ‘snaufjell’
Flate myr- og grusstrekninger nord for den polare skoggrensen der telen aldri går helt ut av jorda
tuneflue
SUBSTANTIV
Av navnet Tune i Østfold
Art av knott som særlig fins i Østfold, Simulium truncatum
tuner
SUBSTANTIV
Av tune
Innstillingsmekanisme for elektronisk utstyr
I stereoanlegg: radiodel uten forsterker
nynorskordboka
tun
SUBSTANTIV
Norrønt tún, same opphav som engelsk town ‘by’
Område, plass mellom (og omkring) husa på ein gard eller liknande; gardsplass
Gå ut på tunet
Stå ute på tunet
Kome til tuns
Som etterledd i:
gardstun, inntun, uttun
Plass mellom fleire hus
Til dømes:
gatetun
Stad der husa står på ein gard (til skilnad frå markene ikring)
Gå heim til el. i tunet
Samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
Ein gard med tre tun (med tre bruk, for tre huslydar (i eldre tunskipnad))
Samling av bygningar, institusjonar og liknande
tunask
SUBSTANTIV
Asketre på eit tun ask som er tuntre
tunbjørk
SUBSTANTIV
tunder
SUBSTANTIV
Norrønt tundr; samanheng med tandre
Lett-tenneleg emne (av knusksopp eller morken bork) brukt til å kveikje eld med
Lage eld med tunder og flint
Tørr som tunder