wordify
bokmålsordboka
tune
VERB
Engelsk ‘stemme, bringe i harmoni’
Innstille med tuner
tuneflue
SUBSTANTIV
Av navnet Tune i Østfold
Art av knott som særlig fins i Østfold, Simulium truncatum
tuner
SUBSTANTIV
Av tune
Innstillingsmekanisme for elektronisk utstyr
I stereoanlegg: radiodel uten forsterker
tunnel, tunell
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra gammelfransk; egentlig diminutiv av tonne
Underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
Jernbanetunnel
Se lys i enden av tunnelen (situasjonen er i ferd med å bedre seg)
Mindre hulgang, for eksempel i maskin
I fotball:
Slå en tunnel (spille ballen mellom beina på en motspiller)
nynorskordboka
tunefluge
SUBSTANTIV
Av namnet på kommunen Tune i Østfold
Art av knott som særleg finst i Østfold; Simulium truncatum
tunnel, tunell
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’
Underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
Vegtunnel
Jernbana, vegen går gjennom tunnel der
Elva er lagd i tunnel
(det er) lys i enden av tunnelen (stoda held på å betre seg)
Hol gang til dømes i maskin
tunellbane, tunnelbane
SUBSTANTIV
Undergrunnsbane, forkorta T-bane
tuner
SUBSTANTIV
Engelsk av tune ‘stemme, stille’
Innstillingsmekanisme for elektronisk utstyr
Radiodel utan forsterkar i stereoanlegg