wordify
bokmålsordboka
knott
SUBSTANTIV
Norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’
knapp, knast
Knottene på et radioapparat
Fotballstøvler har knotter under
Finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
(tettvokst) smågutt
knott
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘noe smått’
Insekt i familien Simuliidae
nynorskordboka
knott
SUBSTANTIV
Norr. knǫttr ‘knott, kule, ball’
knapp, knast
Ha knottar under fotballskoa
Det er mange knottar på apparatet
Finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
Køyre på knott
Tjukk og stutt kropp; (tettvaksen) smågut
knoll
knott
SUBSTANTIV
Opphavleg ‘noko smått’
Insekt i familien Simuliidae
knottbit
SUBSTANTIV
knottbiten
ADJEKTIV