wordify
bokmålsordboka
knoll
SUBSTANTIV
Norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’
Oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
Som etterledd i ord som:
rotknoll, stengelknoll
Hode, skalle
Være litt rar i knollen
Få et slag i knollen
nynorskordboka
knoll
SUBSTANTIV
Norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’
Oppsvulma del av rot eller stengel med opplagsnæring
Som etterledd i ord som:
rotknoll, stengelknoll
koll
Hovud, skalle
Få eit slag i knollen
knollbakterie
SUBSTANTIV
Nitrogensamlande bakterie i røtene på somme planter