bokmålsordboka
knast
SUBSTANTIV
Beslektet med knott
Knute, fortykkelse, særlig i tre
Lydstyrken reguleres med knasten til venstre
knastørr
ADJEKTIV
Så tørr at det knaser; svært tørr
Det er knastørt i skogen nå
knase
VERB
Besl med knuse
Knuse i små biter
Han knaser skorpa med tennene
Lyde som om noe blir knust
Det knaste i grusen
kneste
VERB
Besl med norr. og nyno. gnesta
nynorskordboka
knast
SUBSTANTIV
Samanheng med knapp
Knasten på brennaren i ein primus
knasthol, knasthòl
SUBSTANTIV
knastfri
ADJEKTIV
Utan kvister