wordify
bokmålsordboka
kvist
SUBSTANTIV
Norrønt kvistr
Liten, tynn gren
Fuglen satt ytterst på kvisten
Lage bål av tørre kvister
Merke eller knute i veden der en gren har vokst ut på treet
Panel med mye kvist i
I språkvitenskap: sidestrek på rune eller bokstav
O med kvist (ǫ)
Utbygg med vindu fra taket på hus eller rom på loft; jamfør ark
Ha hybel på kvisten
kvistrom
SUBSTANTIV
kvistkammers
kvistlakk
SUBSTANTIV
Lakk som strykes på kvist som underlag for maling
kvisthull, kvisthøl
SUBSTANTIV
Hull i tre eller bord etter kvist som har falt ut
Musa presset seg gjennom et kvisthull i panelet
nynorskordboka
kvist
SUBSTANTIV
Norr. kvistr
Lita, tynn grein
Fuglen sat ytst på ein kvist
Hassel og or blømer på berr kvist
Samle i hop kvist til kveike
Merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
Fjøla var full av kvister
I spraakv: sidestrek på rune el bokstav
O med kvist (ǫ)
Utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft; jf ark
Ha hybel på kvisten
kvist
SUBSTANTIV
Jamfør kvist opphavleg ‘utgreining’
Takutbygg på stovehus; loftrom; ark
Ha hybel på kvisten
kvidestund, kvistund
SUBSTANTIV
Stund da ein kvir for noko
kvisthol, kvisthòl
SUBSTANTIV
Hol i tre eller bord etter utfallen kvist
Eit kvisthol fylt med sparkel