wordify
bokmålsordboka
tukter
SUBSTANTIV
Noe(n) som tukter
tukt
SUBSTANTIV
Norrønt tykt femininum, fra lavtysk
disiplin, kustus
Holde (streng) tukt
Streng oppdragelse, (korporlig) straff
Ikke ta tukt
Blir ikke bedre av å bli straffet
måtehold, vilje
Bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
Mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet
Leve i tukt og ære
Leve et ærbart liv, jamfør utukt
Med tukt å melde
ærlig talt
tukte
VERB
Norrønt tykta, fra lavtysk
Oppdra strengt; straffe (korporlig)
Den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig (Ordsp 13,24)
I overført betydning: vinne over
Det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
nynorskordboka
tukt
SUBSTANTIV
Norrønt tykt, frå lågtysk
disiplin, age, kustus, tøyming
Sjølvtukt
Halde (streng) tukt
Streng oppseding, refsing, straff
Ikkje ta tukt
Ikkje bli betre av å bli straffa
Sømeleg framferd, god moral, sømd
Utukt
Leve i tukt og ære