bokmålsordboka
tuft, tufte
SUBSTANTIV
Jamfør tomte
tufte
VERB
Grunnlegge (på), basere (på)
Avgjørelsen var tuftet på grundige overveielser
tuftefolk
SUBSTANTIV
I folketroen: overnaturlige vesener med tilhold ved husene, tussefolk, underjordiske
tuftekall
SUBSTANTIV
Av kall
I folketroen:
Liten mann av de underjordiske
nynorskordboka
tuft, tufte
SUBSTANTIV
Av tuft; jamfør tomte
Husvette, tunkall
tufte
VERB
Lage tuft til (eit hus), fundamentere, (byrje å) byggje
Tufte eit hus
Huset er tufta på berg
No skal dei til å tufte
Partiet er tufta på liberale idear
Ha som grunn(lag), grunne seg, byggje
Dette tuftar på ei mistolking
tuftebit
SUBSTANTIV
tuftebonde
SUBSTANTIV