wordify
bokmålsordboka
tryne
SUBSTANTIV
Norrønt trýni
(langstrakt) snute (hos noen dyr)
Grisen stikker trynet i søla
Nedsettende: munn eller ansikt på menneske
Jeg kan ikke fordra trynet på den fyren
Få seg en (midt) på, i trynet (slag i ansiktet)
tryne
VERB
Falle, gå på trynet
trynefaktor
SUBSTANTIV
Betydningen av en persons utseende, for eksempel overfor velgere eller publikum
nynorskordboka
tryne
SUBSTANTIV
Norrønt trýni
Langstrekt snute på visse dyr
Grisetryne
ansikt, nase, munn
Ikkje like trynet på ein
Få seg ein (midt) på el. i trynet (slag i ansiktet)
Dette på trynet (falle framover (og slå seg i ansiktet))
tryneband
SUBSTANTIV
Band til å ha over trynet på grisen, særleg når han skal slaktast
trynemjøl
SUBSTANTIV
Skjemtande: snus
trynering
SUBSTANTIV
Ring rundt trynet (for å hindre grisen i å rote i jorda)